Hopp til innhold
Alle artikler

Slik leser du gjennom et KI-utkast fra Skrift.md før det går i journalen

Kort svar: Les hele utkastet, sammenlikn det med det som faktisk ble sagt og gjort i timen, og rett det som mangler eller er feil. KI-en i Skrift.md lager utkast, og ansvaret for det som står i journalen, er ditt.

Jeg er fastlege og laget Skrift fordi dokumentasjonen tok for mye av arbeidsdagen. Men tiden skal ikke spares på gjennomlesingen.

Hvem har ansvaret for journalnotatet?

Det har du. Helsedirektoratet skriver i faktaarket om tale til utkast at «helsepersonellet har alltid ansvaret for innholdet i journalen, og bruk av KI endrer ikke dette ansvaret», og at helsepersonell alltid må gå gjennom utkastet og gjøre nødvendige endringer før teksten kan inngå i journalen (faktaarket, kapittel 4).

Skrift er laget for den arbeidsdelingen. Notatet og dokumentutkastene er merket «KI-generert utkast», og Skrift sender aldri noe automatisk: du eksporterer alltid selv.

Hva bygger utkastet på?

Skrift.md stiller ingen diagnoser og gir ingen behandlingsanbefalinger. KI-en strukturerer og omformulerer det du selv har sagt i konsultasjonen og det du selv legger ved (bakgrunnsinformasjon, dokumenter og bilder). Den skal ikke tilføre medisinsk kunnskap utover det du har sagt eller lagt ved.

To ting følger av det:

  • KI-en velger hva som kommer med, og hvordan det formuleres. Derfor kan noe viktig falle ut eller få en annen mening.
  • Det som ikke sies høyt, kommer ikke med. Helsedirektoratet påpeker at KI ikke får med seg pasientens fremtoning og kroppsspråk, alvorlighetsgrad eller vurderinger som ikke sies høyt (faktaarket, kapittel 7). Funn du ser, kommer bare med når du sier eller skriver dem.

Hvilke feil kan et KI-utkast ha?

Bruksanvisningen vår beskriver disse:

  • Noe du sa, mangler. Utelatelser er de vanskeligste å se.
  • Noe har fått en annen mening fordi KI-en har omformulert det.
  • Noe står i utkastet uten at det ble sagt.
  • Transkripsjonen har feil, for eksempel ved bakgrunnsstøy, fagord eller andre språk.

Et velformulert utkast kan se riktig ut selv om noe mangler. Les for å finne feil, ikke for å bekrefte at teksten ser fin ut.

Hva bør du se ekstra nøye på?

Helsedirektoratet nevner ord og opplysninger som lett blir feil, og bruksanvisningen vår peker på de samme:

  • «ikke» og «ingen», der ett ord som faller bort, snur meningen
  • legemidler og dosering, og allergier
  • tall og side
  • prøver og avtaler
  • hvem som sa hva: du, pasienten eller pårørende
  • vurderingen og planen: at de stemmer med din egen vurdering, og at det ikke står tiltak du ikke har bestemt
  • det som mangler, for eksempel funn du ikke sa høyt
  • det som ikke trengs, og detaljer som virker sannsynlige, men er feil. Slikt skal ikke journalføres.

Hva gjør Skrift for å gjøre gjennomlesingen lettere?

  • Transkripsjonen vises underveis, så du kan se hva som ble sagt. Også den kan ha feil.
  • Diagnosekoder bare fra det du har gitt. Fra 1. november står en diagnosekode bare i utkastet når koden finnes i det du selv har gitt: det som ble sagt, bakgrunnsinformasjonen, svarene fra innsjekken eller dine egne fraser. Andre koder tas ut før du ser utkastet. Diagnosen er din, også når den står der.
  • Kliniske bilder tolkes ikke. For rollene som kan legge ved bilder, leses bildene som dokumenter, for eksempel et prøvesvar eller et brev. Et klinisk bilde, for eksempel av et sår eller et utslett, beskriver eller tolker ikke Skrift. I notatet står det da bare «Bilde vedlagt, ikke vurdert av programvaren.»
  • Ingenting er avhuket på forhånd i undersøkelsesmalen. Huk bare av det du faktisk har undersøkt, for normalteksten blir stående som funn i notatet.
  • Kopiknappen viser hva du har kopiert. Notatet legges på utklippstavlen når det er ferdig, så ikke lim det inn før du har lest det. Retter du etter kopieringen, står det «Endret etter kopiering, kopier på nytt» på knappen.
  • Riktig pasient ved innsjekk. Henter du inn svar fra en innsjekk, viser Skrift referansen, for eksempel klokkeslett og initialer. Kontroller at den gjelder pasienten du skal ha.

Hva gjør du når notatet er lagt i journalen?

Sjekk at teksten havnet i riktig pasients journal. Helsedirektoratet ber deg også sørge for at «eventuelle lydopptak, råfil og tekstutkast slettes senest ved godkjenning i journal» (faktaarket, kapittel 7).

I Skrift slettes lyden etter transkribering. Teksten slettes ved midnatt når konsultasjonen er eldre enn seks timer, og en festet konsultasjon beholdes til neste midnatt. Vil du slette den med en gang notatet er godkjent, bruker du søppelbøtten i konsultasjonslisten.

Hva gjør du hvis du finner en feil?

  • I utkastet: rett den før du kopierer. Det er det gjennomlesingen er til for.
  • Noe du ikke sa, eller samme feil flere ganger: si fra i chatten i appen eller på kontakt@skrift.md, med tidspunkt og hva som skjedde, men uten pasientopplysninger. Alle meldinger om feil i generert innhold registreres i kvalitetssystemet vårt og undersøkes.
  • Alvorlige hendelser, som har ført til eller kunne ha ført til død eller alvorlig forverring av helsetilstanden, skal meldes både til oss som produsent og til Direktoratet for medisinske produkter. Helsepersonell melder på melde.no (DMP om meldeplikten).

Huskeregelen

Behandle utkastet som et notat skrevet av en medisinsk sekretær: les gjennom og rett før du signerer. Mer om hva KI-en gjør og ikke gjør, står i kapittel 4.7 i bruksanvisningen (PDF).

Daniel Dydland, fastlege og utvikler av Skrift.md

Tilbake til alle artikler